TRONDHEIM (Dagbladet): - Det er små marginer her i livet, sier en ettertenksom Bratseth til Dagbladet. Han tar imot oss på Rosenborg-brakka, selv om han ikke lenger har kontor der.

- Jeg har jo vært veldig privilegert. Det har vært så mye suksess, så mange oppturer, seire og store opplevelser. Det gjør deg ganske ydmyk.

Lista over suksesser blir enda litt lenger, nå som han er kåret til tidenes norske mannlige landslagsspiller.

- Det er selvfølgelig artig, og det gjør meg selvfølgelig stolt.

- Synes du selv det er fortjent?

- Jeg var i alle fall heldig med landskampene og fikk være med på den gedigne forvandlingen og oppturen, men slike kåringer er jo veldig preget av subjektiv synsing.

- Hvem er din vinnerkandidat?

- Erik Thorstvedt, kanskje. Han var med i samme periode, og jeg vet hvor viktig han var.

Tilfeldigheter
Bratseth spilte ingen kamper på aldersbestemte landslag og ble heller ikke tatt ut til noe kretslag. Ingen ting tydet på at han skulle gjøre noen stor karriere.

- Da jeg var 21 år gammel og spilte på Nidelv, hadde jeg lyst til å slutte med fotball. Så det var veldig nært at jeg ikke ble noen fotballspiller i det hele tatt.

Han fortsatte, heldigvis, og han lyktes etter hvert usedvanlig godt.

- Noe kan være tilfeldigheter, men det var også viktig å bli trodd på og satset på. Jeg kom sammen med bedre spillere og greide å ta nye nivå.

- Ditt beste minne med landslaget?

- VM i USA. Det var stort for meg. Det å gå ut på Giant Stadium som kaptein for Norge var et vanvittig stolt øyeblikk,

- Sprudler ikke
Bratseth har også opplevd mye suksess på klubbnivå, og ønsker ikke å sette opplevelsene med landslaget opp mot det har han vært med på i Rosenborg og Werder Bremen. - Alt sammen har vært like viktig og artig. Jeg er glad for å ha vært en del av alt dette.

- Hva sier du om dagens landslag?

- Selv om jeg ser at de har det artig i laget, så sprudler det ikke rundt dem. Men det kan endre seg fort, for det er mange bra spillere og mye offensiv slagkraft.

Nytt liv
Rune Bratseth lener seg framover bordet i brakka, hvor han har tilbrakt så mye tid. Nå har han flyttet ut og står heller ikke lenger på Rosenborgs organisasjonskart. Selv om han fortsatt gjør oppdrag for klubbens medieavdeling og ellers står til rådighet ved behov, kommer han neppe noen gang tilbake som fast ansatt i Rosenborg.

Han har begynt et nytt liv, etablert hjemmekontor og innledet samtaler om andre jobber. Han vil ikke si hva han konkret skal gjøre, men bekrefter at det også dreier seg om fotball.

- Det føles helt riktig å skifte ståsted, og det er spesielt deilig å slippe å ha Rosenborg i hodet 24 timer i døgnet. Jeg har selvsagt abstinenser også, men det må jeg bare igjennom, sier Rune Bratseth.