"Takk for alt, Kjetil"

Sommervikar: For tre dager siden var Kjetil Rekdal sjef for talentutviklinga i MFK. Nå trener han en klubb som kjemper med Molde om å unngå nedrykk. FOTO: SCANPIX

"Kjetil Rekdal er ferdig i MFK. For alltid", skriver Romsdals Budstikkes sportsleder i dagens kommentar. Les hele kommentaren her.

Trond Hustad

– Jeg skal aldri mer sette min fot på Molde stadion, sa Kjetil Rekdal for ti år siden. Først nå tror jeg på ham.

Etter det forrige

offentlige bruddet med MFK var det mange som likevel håpet på at den gamle helten en gang i tida skulle vende hjem og bli trener i Molde. Men at Rekdal kan komme tilbake til gamleklubben etter den plutselige overgangen til AaFK torsdag kveld, er bortimot umulig å forestille seg.
For øyeblikket er brua fra Vestnes til Molde så brent at det lukter svidd helt til Ålesund. MFK-ledelsen vil ikke si det høyt, men det kan ikke være tvil: Kjetil Rekdal er ferdig i MFK. For alltid.

Det har han altså

vært en gang før, også, etter at MFK lot være å gi broren Sindre ny kontrakt i 1998. Siden den gang har lederne som "sparket" Sindre Rekdal forsvunnet ut dørene på MFK-kontoret, mens Kjetil Rekdal har vært rundt om i Europa og filet av seg de aller skarpeste kantene i den innbitte personligheten som har gjort ham til den vinnertypen han er.
Derfor var alt gammelt grums børstet under teppet da Rekdal var i forhandlinger med MFK før Kjell Jonevret ble ansatt. Og derfor ble han tilbudt jobb da han begynte å dukke opp i Akerhallen som hjelpetrener for sønnen Niklas på Moldes småguttelag.
Molde-ledelsen satte himmel og jord i bevegelse da de skjønte at Kjetil Rekdal kunne være interessert i å bli sjef for den nye talentfabrikken på Årø. Aker og Kjell Inge Røkke ville gladelig betale lønna. Klubbens tilhengere jublet for at ressursen Rekdal var tilbake i overtrekksdrakt med MFK på ryggen. Å hente Rekdal inn som trenersjef var et reint scoop for Tarje Nordstrand Jacobsen & Co.
For Rekdals kompetanse ga ekstra troverdighet rundt den ambisiøse talentutviklinga Molde er i ferd med å bygge opp. Ansettelsen ga nasjonal oppmerksomhet og skapte lokal begeistring blant unge spillere, supportere og sponsorer. Derfor oppleves det sårt og skuffende for mange i MFK at han - tilsynelatende uten å blunke - setter seg i bilen og kjører over Ørskogfjellet, mens han kaster MFK-logoen og tar på seg oransje drakt før en direktesendt pressekonferanse på TV 2.
Nå synes jeg ikke det er så vanskelig å skjønne tankegangen til den nye hovedtreneren i Aalesunds Fotballklubb. Rekdal er først og fremst fotballtrener, og det er nettopp det han helst vil være. Nå fikk han plutselig sjansen til å ta over det eliteserielaget som i luftlinje ligger nærmest hjembygda Rekdal og de to barna på Vestnes. Aalesund har dessuten gjort det såpass dårlig i sin ferske tilværelse som heislag, at det ikke skal veldig mye til for å bli en suksess på Color Line stadion.
Samtidig ligger laget så stygt til på tabellen at han ikke får skylda om det likevel blir nedrykk. Det skjønner selvfølgelig Rekdal. Han har alt å vinne, og det er slike utfordringer treneren Rekdal elsker. I tillegg får han også så mange millioner kroner de neste fire årene at det var lett å droppe sommerjobbene i MFK og TV 2.

Jeg forstår altså at

Kjetil Rekdal tar jobben i Ålesund. Men jeg forstår også at Tarje Nordstrand Jacobsen føler seg lurt. Jeg kjenner ikke detaljene i kontrakten mellom de to partene, men så vidt jeg kan skjønne har Molde-direktøren all grunn til å være snurt. Det er en helt naturlig reaksjon, dersom det er slik at to gamle kamerater har tatt hverandre i hånda og den ene har brukt "dealen" til å gjøre noe den andre ikke forventet.
Jeg mener det blir håpløst å kritisere at MFK ga Rekdal en slik klausul. Han ville aldri sagt ja til Aker-jobben hvis han ikke fikk med akkurat den setninga i kontrakten.
Juridisk har Rekdal bare utnyttet smutthullet han og rådgiver Tron Mathisen forhandlet fram i avtalen. Moralsk har han like fullt sviktet de som i god tro ga ham denne muligheten til å forlate MFK. For det var neppe Sunnmøre Rekdal hadde i tankene da han forlangte å få reise ut i verden om det rette tilbudet kom.
– Det skulle tatt seg ut om Liverpool ringte og jeg ikke hadde mulighet til å slutte i Molde, sa Kjetil Rekdal til meg da han tirsdag skulle illustrere hvorfor han hadde sikret seg en klausul i avtalen med MFK. Et par timer seinere ringte Aalesund.

Nå er det slik at

Kjetil Rekdal er profesjonell fotballtrener av yrke. På lik linje med alle andre har han selvfølgelig rett til å ta seg arbeid der han til enhver tid måtte finne det for godt. Og det er slutt på tida der fotballfolk ble evig stemplet som folkefiender og judaser dersom de gikk til sengs med fienden.
Men overganger mellom konkurrenter i fotballens verden utløser fortsatt sterke følelser. I tillegg er det et par faktorer i denne saka som gjør Rekdals krumspring ekstra delikat:
Som trenersjef i Akerakademiet har han nemlig vært en del av den innerste sirkelen i MFK. Den siste måneden har han deltatt i klubbens detaljerte planlegging av framtidas modell for talentutvikling. Det er lett å skjønne at MFK-lederne er ubekvemme med at en betrodd mann kan ta med seg intern kunnskap over fjellet til den nærmeste konkurrenten.
Og: Rekdals eneste oppgave de to neste månedene er å hindre at Aalesund rykker ned. For å lykkes må han nødvendigvis håpe at klubben som betalte lønna hans for tre dager siden blir ett av to lag under streken.

Kjetil Rekdal er en

av de beste og viktigste fotballspillerne Norge har sett. Jeg glemmer aldri scoringa som sendte MFK til cupfinalen i 1994. Eller straffesparket som senket Brasil i VM i 1998. Med en Rekdal på midtbanen kunne Åge Hareide kvalifisert seg både til EM og VM.

Derfor sier jeg

takk for alt, Kjetil. Men for første gang på 20 år kan jeg ikke ønske deg lykke til.

Publisert søndag 07. september 2008 kl. 03:45.